Morsmålslærere er nøkkelpersoner Morsmålslærere bør ha status og arbeidsvilkår som tilsvarer den sentrale rollen de kan ha for sine elever, spesielt for barn og unge med krigserfaringer.    Det etniske, religiøse, kulturelle og språklige mangfold vi har i skolen i dag gir oss en rekke utfordringer. Barn fra språklige minoriteter kommer til skolen med ulike forutsetninger. Noen har gode ferdigheter både i morsmålet og norsk. Andre har gode ferdigheter i morsmålet, men ikke så gode ferdigheter i norsk. Noen kommer til skolen med begrensede ferdigheter både i morsmålet og i norsk.   Mange barn som kommer fra krigsherjede områder kommer til landet rett før eller i løpet av skolealderen. Således vil også ferdighetene i morsmålet variere, avhengig av den skolegangen de har fått tidligere. Dette er elever med sparsomme eller ingen ferdigheter i norsk. Noen av dem vil være barneanalfabeter, dvs. barn over 10 år som på grunn av mangelfull opplæring ikke kan lese eller skrive noe språk.   På lik linje som norske barn med spesielle behov har også disse elevene har rett til en opplæring som er tilpasset den enkeltes forutsetninger. Dette innebærer at de kan ha behov for særskilte opplæringstiltak for kortere eller lengre tid. Det er en stor utfordring for grunnskolen å gi alle elever, uavhengig av bakgrunn, en opplæring som er tilpasset deres forutsetninger.   Barn har rett til morsmålsundervisning Ved behandlingen av Ot prp nr 38 (1996-97) Om lov om endringer i lov 13 juni 1969 om grunnskolen mm, jf Innst O nr 95 fikk grunnskoleloven § 13 et nytt nr 12 som lyder: «Departementet gir forskrifter om plikt for kommunane til å gi særleg opplæring for elevar frå språklege minoritetar.» Loven ble iverksatt fra 1. august 1997. Denne regelen er videreført i den nye opplæringsloven. Integrer morsmålslærerne i den øvrige lærerstaben En del av morsmålslærerne er uten pedagogisk utdanning, og mange lærere blir tilsatt i en liten stilling. Det ligger dermed en ekstra utfordring i å intergrere dem i den generelle lærerstaben. Det er viktig at morsmålslærerne i størst mulig grad blir integrert i skolens øvrige personale. De av utdanningskontorer som har arbeidet aktivt med kompetanseutvikling for morsmålslærerne, viser til at innsatsen gir resultater.   Gjennom skolefritidsordningen (SFO) kan barn fra språklige minoriteter få et norskspråklig miljø i nær tilknytning til skolen. Mange kommuner har nedlagt mye arbeid i å utvikle gode kontaktformer med elevenes foreldre.   Morsmål (førstespråk) eller nasjonalspråk? I noen tilfeller er elevenes morsmål (førstespråk) er forskjellig fra nasjonalspråket i familiens hjemland. Elevens emosjonelle språk vil nesten alltid være morsmålet og det er derfor dette som skal legges til grunn ved morsmålsundervisningen. Det kan imidlertid være vanskelig i de tilfeller der morsmålet ikke er et skriftspråk.   Hvorfor er morsmålsopplæring et viktig psykososialt forebyggende tiltak? Isfjellet kan brukes som bilde på språkutviklingen: over vannflaten er de synlige og formelle delene av språket, som uttale, det grunnleggende vokabularet og grammatikken. Under overflaten er de mindre synlige semantiske og funksjonelle delene av språket. Den delen av språket som er under overflaten, er av særlig avgjørende betydning for elevenes utdanningsmessige fremgang.   Det er med vårt morsmål vi best beskriver følelser. Det er nære bånd mellom emosjoner og språk. Barn og voksne som skal kjenne til alle nyanser av sitt følelsesliv bør ha et rikt utviklet emosjonelt språk. Derfor er det av stor betydning for individets emosjonelle utvikling at ikke førstespråket blir understimulert.