|
Asylsøker, asylrett,
asyl
|
I
følge folkeretten
er asylrett den rett en stat har til å gi borgere av en
annen stat fristed. Asylrett kan ikke kreves, og en stat har
ikke plikt til å gi noen asyl. Personer som får asyl
er oftest forfulgt av politiske, religise, rasemessige el. sosiale
grunner.
Asylsker, asylant, person som sker asyl. |
| Beboermedvirkning |
Livet
i mottaket er vanskelig for de aller fleste beboere. Uvissheten
om utfallet på asylsknaden og den påflgende ventetiden
er en stor påkjenning. For å motvirke passivitet
har mottakene et aktivitets- og informasjonsprogram som er tilpasset
de som til enhver tid befinner seg på mottaket. Beboermedvirkning
er innarbeidet som et bærende prinsipp for at de som bor
i mottakene skal bli mest mulig selvhjulpne. Programmet skal
bidra til at beboerne kan ivareta egen livssituasjon under mottaksoppholdet,
og ivareta et forsvarlig rekreasjons- og fritidstilbud |
| Dagbok |
Personlig
bok man skriver i jevnlig, for eksempel hver dag. Kan hjelpe
en person til å strukturere tanker og bearbeide følelser. |
| Depresjon |
(av
lat. 'nedtrykke'), . Sørgmodig og fortvilet sinnsstemning
med motlshet, hjelpelshet og hemning av tankegang, handling og
driftsliv. Alvorlig, dyp d. sees især ved bipolar lidelse.
D. kan opptre i alle aldersgrupper, men er hyppigst i de midlere.
De vanligste, lette d. behandles med samtalebehandling (psykoterapi).
D. behandles også med antidepressive medikamenter, evt.
elektrostimulering. |
| Det parasympatiske nervesystem |
Den
del av det autonome nervesystem som fremmer gjenoppbyggingen
av organismen. Det parasympatiske nervesystemet fremmer opptagelse
av næringsstoffer, det fremmer søvnen, det nedsetter
hjertets frekvens og det virker kontraherende på bronkiesystemet. |
| Det sympatiske nervesystem |
En
del av det autonome nervesystem. Kan sette organismen i ´kampberedskapª,
ved at adrenalin frigjøres fra binyrene. |
| Driftsoperatør |
En
offentlig eller privat organisasjon som driver flyktningemottak
med under Statklig overoppsyn, med statlige midler. |
| Flyktning |
Mennesker som
under flelse av tvang har forlatt sitt hjemsted for å søke
trygghet et annet sted. årsaken kan være forflgelse,
krigshandlinger el. en naturkatastrofe.
Folkerettslig
betyr flyktning vanligvis politisk flyktning: et menneske som
har forlatt hjemlandet i begrunnet frykt for forflgelse pga.
rase, religion, nasjonalitet, politisk mening el. medlemskap
i sosial gruppe. Også den som flykter etter en begått
politisk forbrytelse, kan ansees som politisk flyktning. I Norge
skal en politisk flyktning gis asyl med mindre særlige
grunner taler mot det. Nasjonale f. er f. som pga. grenseendringer
el. opprettelse av en ny stat flykter til en stat hvor de språklig
og kulturelt fler seg hjemme. Likestilt med f. er mennesker som
makthaverne har tvangsflyttet fra hjemlandet. De kologiske f.,
dvs. mennesker som flykter fra områder der resursgrunnlaget
er delagt, har vært en kende gruppe i 1980- og 1990-årene.
|
|
FN
- Forente Nasjoner
|
Verdensorganisasjon
til fremme av fred og samarbeid mellom folkene, stiftet 1945
i San Francisco, da FN-pakten (The United Nations Charter) ble
undertegnet av repr. for 51 land. Offisielt trådte FN i
virksomhet 24. okt. s.å., en dag som årlig feires
som organisasjonens hytidsdag.
Norge ratifiserte
pakten 16. nov. 1945. 185 medlemsland (1998). FN har 6 hovedorganer:
Sikkerhetsrådet, Hovedforsamlingen, Det konomiske og sosiale
råd (ECOSOC), Tilsynsrådet, Den internasjonale domstol
samt Sekretariatet.
Sikkerhetsrådet (eng. The
Security Council) er FNs hyeste eksekutive organ. Det sitter
alltid sammen. Det har 15 mdl., hvorav 5 ´fasteª,
nemlig USA, Russland, Storbritannia, Frankrike og Folkerepublikken
Kina. Rådet har hovedansvaret for opprettholdelsen av fred
og sikkerhet. Bindende vedtak i realitetssprsmål krever
9 stemmer, hvorav alle de ´fasteª. Dette betyr at
stormaktene har en slags vetorett og kan hindre vedtak.
Hovedforsamlingen (eng. The General Assembly) er det organ hvor
alle medlemsland er representert. Den trer sammen minst Èn
gang i året, og dens myndighet spenner over hele organisasjonens
virkeområde, men er samtidig uklar og omtvistet.
Det konomiske og sosiale råd (eng. The Economic and Social
Council) har 54 mdl. og holder minst to mter i året. Tilsynsrådet
(eng. The Trusteeship Council) har fem mdl. og skal overvåke
administrasjonen av ikke-selvstyrte områder som står
under FNs tilsynssystem. Den internasjonale domstol (eng. The
International Court of Justice) er FNs hyeste dmmende myndighet
(se <internasjonale domstol). Sekretariatet består av
en generalsekretær (valgt for 5 år) og ´den
stab som organisasjonen måtte trengeª.
FN har grepet inn i flere konflikter, men fredsbevarende operasjoner
er også ofte blitt hindret pga. motsetningene mellom stormaktene.
Med avkoloniseringen i 1960-årene fulgte en gradvis endring
i vektleggingen av organisasjonens ulike oppgaver; i 1970-årene
fikk menneskerettigheter og utviklingssprsmål en stadig
strre plass i FNs arbeid, spesielt innenfor de mange særorganisasjonene.
FN's Generalsekretær anno 2001, Kofi Annan
|
| Folkeretten |
System
av rettsregler som er bindende i forholdet mellom stater eller
andre anerkjente internasjonale rettssubjekter. Den er utviklet
gjennom sedvane og innbyrdes traktater mellom de enkelte land. Den
mer politiske folkeretten er særlig instituert ved de store
fredskongresser, f.eks. Westfalen (1648), Utrecht (1713), Wien
(1815), Versailles med Folkeforbundet (1919) og San Francisco-konferansen
som opprettet FN (1945). Den mellomfolkelige rettspleie er blitt
utviklet gjennom Haagdomstolens avgjrelser, humaniseringen av
krigfringen gjennom bl.a. Geneve-konvensjonene. |
| Gruppeterapi |
Gruppepsykoterapi, spesiell form
for psykoterapi der 8-10 pasienter og en gruppeterapeut kommer
sammen til samtaler. Man taler om psykoanalytiske grupper, lukkede
og åpne grupper, grupper for spesielle sykdomskategorier
etc.
Også betegnelse på
grupper av barn med voksen ledelse der hensikten er å bearbeide
felles opplevelser.
|
| Integritet |
En
persons flelse av helhet, uskaddhet, ukrenkelighet. |
| Konvensjon |
Overenskomst;
vedtatte el. alm. anerkjente retningslinjer. I folkeretten brukes
konvensjon ofte i betydningen traktat. |
| Krig |
Tilstand
av væpnet konflikt mellom to eller flere stater. Tilstanden
har en rekke rettslige virkninger, bde mellom de krigfrende og
utenforstående stater. En borgerkrig er ikke krig i folkerettslig
forstand og har ikke de samme rettsvirkninger, selv om den fres
mellom ordinære militære styrker, med mindre andre
stater anerkjenner partene som krigfrende. Bruken av krig er
skt innskrenket, bl.a. ved Folkeforbunds- og FN-pakten, og den
er regulert ved sedvanerett og traktater, bl.a. Haagkonvensjonen
av 1907 og Genevekonvensjonen av 1949. |
|
Loggbok |
En
dagbok som brukes over et begrenset tidsrom. Effektiv til bruk
i bearbeiding av traumatiske opplevelser. |
| Morsmål |
En
persons opprinnelige verbale sprÂk. Språket mor snakket. |
| Motoverføring |
Begrep
innen psykoansalysen; Terapeutens egne følelsesmessige
opplevelser i mte med en pasient. |
| Mottak, asylmottak,
statlig mottak, flyktningemottak |
Institusjon
som gir husly for mennesker som kommer som flyktninger eller
asylskere til Norge. Skal gi et midlertidig, nøkternt
og forsvarlig tilbud til beboerne. Oppholdet i asylmottak skal
ideelt sett kun vare til asylsknaden er behandlet av norske myndigheter. |
| "Myke" metoder |
Metoder
til bruk i behandling der den som mottar behandling til enhver
tid har flelsen av kontroll, og selv kan tilpasse tempo og intensitet
i behandlingen. Velegnet til bruk i terapi med barn. Kan
brukes av såvel faglig skolerte terapeuter som av ikke-fagpersoner. |
| Overføring |
begrep
innen psykoanalysen; en følelsesmessig binding til analytikeren
som oppstår hos pasienter under behandlingen og som gjerne
kommer av flelsesmessige bindinger til tidligere autoriteter
som mor eller far, eller flelsesmessige forhold til overgripere. |
| Posttraumatisk stresslidelse
(PTSD) |
Denne tilstanden
ble først rapportert hos soldater som hadde vært
gjennom sterke kampopplevelser, men blir nå også
gjenkjent hos sivile - både barn og voksne - som
har opplevd naturkatastrofer, fysiske eller seksuelle overgrep,
brann, bilulykker og andre alvorlige traumer. DSM III sine diagnostiske
kriterier opererer med moderat til alvorlige symptom innenfor
tre symptomområder:
| * |
gjenoppleving
(påtrengende tanker, mareritt, "flash-back",
synsbilder og hukommelse) |
| * |
følelsesmessig
påvirkning og unngåingsadferd (redusert affekt, fjernhet,
tap av interesse og motivasjon, unngåelse av steder, personer
eller emner som har sammenheng med traumet) |
| * |
økt
aktivering (dårlig konsentrasjon, irritabilitet, være
skvetten, søvnvansker, økt vaktsomhet) |
Det hrer også
med i kriteriene en varighet på minst en måned med
en intensitet som går ut over funksjonsevnen. Tilstanden
er ofte langvarig med median tid til bedring på 3-5 år.
Pasienter med posttraumatisk
stresslidelse har strre forekomst av andre psykiske lidelser,
særlig alvorlig depresjon, misbruk av alkohol eller medikament
og panikklidelse. Se: Traumatiske
opplevelser.
|
| Psykiater |
Lege
som er spesialist i psykiatri. |
| Psykiatri |
Læren
om sjelens el. sinnets lidelser. Egen medisinsk spesialitet.
Omfatter sinnslidelser, psykose, nevrose, psykopati, psykisk
utviklingshemning, alkoholisme og narkomani. Moderne p. er oppdelt
i en rekke spesialområder og danner også hovedfundamentet
for mentalhygienen. Psykiske lidelser er meget utbredt i befolkningen.
Hvert tredje menneske får i løpet av livet symptomer
på en psykiatrisk lidelse vedkommende må ske behandling
for. Vanligst er nevrose og alkoholisme. |
| Psykisk |
Sjelelsig,
sinnsmessig. |
| Psykolog |
Vitenskapsmann
eller -kvinne som har psykologi som fag; person som er kyndig
i psykologi; menneskekjenner. Krever universitetsutdannelse. |
| Psykologi |
Vitenskapen
om bevissthetsliv, atferd og flelser. |
| Psykologisk |
adj.,
som hrer til sjelelivet, som angår psykologien. |
| Ressursperson |
En
person som bestitter spesielle ferdigheter eller kvalifikasjoner
for en bestemt type virksomhet. |
| Resymetolkning |
Tolkebrukeren
tar pauser med jevne mellomrom slik at tolken kan oversette hva
som er sagt. |
| Sanser |
De
av kroppens apparater vi registrerer omverdenen med. Sanseapparatet
består av syn, hrsel, luktesans, smerte og taktil sans. |
| Simultantolkning |
Tolkning
som foregår fortlpende. |
| Status |
En
persons formelle eller uformelle posisjon. For personen selv
indikerer status opplevelse av egen anseelse, verdighet eller.
Status indikerer også oppfatningen av en anen persons rang,
tittel eller formelle posisjon. |
| Subjektiv |
Personlig,
grunnet p en rent personlig oppfatning. Motsatt: objektiv. |
| Taushetsplikt |
Plikt
pålagt personer som gjennom sitt arbeid eller i sin stilling
får kunnskap om andres personlige, konomiske eller forretningsmessige
forhold. Av særlig praktisk betydning er t. for off. tjenestemenn,
for prester, sakfrere og innen helsevesenet. Brudd på t.
kan medfre straff. |
| Terapi |
Behandling.
Brukes ofte om psykologisk behandling, der hensikten er å
bearbeide psykiaske problemer, avbetinge angst og ke mestringsopplevelse. |
| Tilbakevending, hjemvending |
Vende
tilbake til det landet en opprinnelig flyktet fra. |
| Tolk |
En
som oversetter et språk til et annet, og et utrykk for
en opplevelse fra et språk til et annet. |
| Tolkeassistenter |
I
terapigrupper med barn kan det med fordel engasjeres assistenter
til tolkene. Disse trenger ikke ndvendigvis ha ferdigheter som
tolk, men br snakke barnas morsmål. |
| Tortur |
Legemlig eller
åndelig mishandling, særlig når den utves som
tvangsmiddel av politi, domstoler eller andre myndigheter. Ble
i eldre straffeprosess brukt av domstolene for å tvinge
siktede til å tilstå. For å kunne dmmes måtte
han som regel senere i fritt forhr fastholde sine tilståelser.
Bruk av tortur er ikke offisielt anerkjent noe sted, men er vanlig
praksis i en lang rekke land.
Forbud mot
tortur er inntatt i FNs menneskerettighetserklæring (1948),
Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (1950) og Geneve-konvensjonen
om behandling av krigsfanger (1949).
|
| Tospråklige assistenter |
Tospråklige
personer som gjr tolkens arbeide, men er uten faglig utdannelse. |
| Traktat |
(av
lat., skrift) Overenskomst med en fremmed makt; religist småskrift. |
| Traumatiske opplevelser |
Subjektivt
dramatiske, overveldende opplevelser. Dette kan være katastrofer,
krig eller ulykker. Personen selv har ofte være redd for
å d. Se: Posttraumatisk
Stresslidelse (PTSD). |
| Traume |
sår,
lesjon, skade, fellesbetegnelse for skadelig påvirkning
på kropp el. sinn. Traumatisk, oppstått ved trauma. |
| Uttrykksterapi |
Form
for psykologisk behandling der hovedvekten ligger på å
uttrykke følelser gjennom kunst, musikk eller bevegelse. |