Barn trenger voksne som lytter Barn med krigs- og fluktopplevelser kan ha det vanskelig selv om de smiler og ler. De trenger ofte hjelp og støtte fra voksne. Denne siden forteller deg hvorfor de trenger deg og hvordan du kan hjelpe.    Her kan du lese om følgende tema: - Barna legger merke til hva som skjer rundt dem. - Hvorfor snakker de ikke om det som plager dem? - Er det noe som feiler barna? - Hva er foreldrenes oppgave?  - Hva trenger barna?   Barna legger merke til det som skjer rundt dem Selv om dere nå er i et trygt land, kan påkjenningene fra krigen vare lenge. Dette gjelder både barn og voksne. I mange tilfeller har barna vært direkte utsatt for situasjoner som har vært skremmende for de,m. De kan ha sett vold mot mennesker de kjenner, mot slekt og foreldre. Noen har vært direkte utsatt for voldshandlinger selv.   Barna kan ha hørt foreldrene fortelle om krigshandlinger, om redsel for å bli arrestert og risikoen ved å flykte. Alle barn, selv de helt små, merker godt redsel og angst hos foreldrene sine.  Dette gjør at barna også blir angstfylte og redde.   Hvorfor snakker de ikke om det som plager dem? Barn vil gjerne skåne mennesker rundt seg for vonde historier. De kan se at deres fortellinger kan vekke angst og redel hos voksne, og da kan barna velge å bli alene med tankene sine i stedet.   Er det noe som feiler barna? Det feiler dem ingenting. De har normale reaksjoner på unormale, ekstreme opplevelser. De fleste barn vil ved ekstreme påkjenninger reagere med liknende symtomer. Disse kaller vi med en fellesbetegnelse for traumer:  - Søvnproblemer: Barnet kan ha mareritt eller ikke sove i det hele tatt. Andre kan våkne midt på natten eller gråte mye når de skal legge seg for å sove. Dette kan være fordi påtrengende minner fra de vonde opplevelsene forstyrrer søvn og hvile.   - Tristhet: Barna kan være mye lei seg. De gråter ofte, de mangler lyst til å leke, og de kan bli apatiske. Det å prøve å glemme tar for mange krefter.   - Skolevansker: På grunn av urolighet, konsentrasjonsproblemer og angst blir mange flyktningebarm urolige og har problemer med å sitte stille. Dette kan resultere både i faglige og sosiale problemer.   - Aggressivitet: Barn som har opplevd krig kan ofte reagere med aggressivitet og voldbruk når de ikke får annet utløp for de vonde følelsene de sliter med.   - Redsel og angst: Barna kan være redde for lyder, for mennesker i uniformer og for mennesker som minner dem om de vonde opplevelsene. Selv lukter eller lyder som minner om de vonde opplevelsene kan utløse angstanfall og redsel.   - Problemer i lek: Barnet kan ha problemer med å engasjere seg i lek der andre barn leker spontant.   - Språk: Noen barn kan få språkproblemer og begynne å stamme.   - Kroppslige (somatiske) plager: Psykiske påkjenninger viser seg veldig ofte i somatiske, kroppslige reaksjoner som hodepine eller mageproblemer.   Hva er foreldrenes oppgave?  Voksnes reaksjoner på barns problemer: Det kan være slitsomt og vanskelig å takle barnas reaksjoner. Det er lett og bli sint og irritert på barn som er krevende og gjør det dårlig i skolen. Når vi vet at årsaken til at barna er krevende er at de er urolige og redde, forstår vi også at kjefting og straff bare gjør ting verre. Da bør du snakke med andre foreldre i samme situasjon.  Snakk om det vanskelige: Som foreldre kan man tenke at barna kan bli enda mer lei seg hvis man snakker om alt det vonde. Husk da at barnas problemer bare blir verre hvis de legger lokk på følelsene sine. Noen voksne er også redd for å begynne å gråte selv. Det tåler barna, bare de får forklart at de ikke er skyld i at de voksne gråter, men at den voksne også savner f.eks. hjemlandet og menneskene der. La barna få gi uttrykk for følelser: Som voksne kan vi føle oss hjelpeløse når vi ser at barna vår ikke har det bra. Ofte sier vi "gå og lek - ikke tenk på det." eller "du som er så stor skal ikke tisse på deg!" Vi må huske at vi må gi barna tid og lov til å uttrykke alle de vonde tankene og følelsene de sitter med. Alle barn kan tegne: La barnet tegne det de er opptatt av. Se på bildene sammen. Lek med barna: Noen barn må ha hjelp til å leke. Lek er alle barns måte å bearbeide sine opplevelser på. Skriv gjerne en dagbok: Du kan oppfordre barna til å skrive en dagbok. Her kan de skrive ned tanker, historier og annet som opptar dem. Små barn kan fortelle eventyr og synge. Hva trenger barna? FORKLARING: Barn gjør alt de kan for å forstå sammenhenger de er en del av. Forklar dem hvorfor familien er der de er, hva som har skjedd før familien ble flyktninger. Skisser realistiske fremtidsbilder for barna.    ORD: Barna må få begreper som dekker de følelser de har.     NÆRHET: Alle barn, og spesielt usikre og redde barn, trenger fysisk og psykisk nærhet og omsorg fra foreldre og andre voksne personer.   TID: De trenger tid, tålmodighet og mye oppmerksomhet.   IKKE STRAFF: Barn trenger tydelige grenser - ikke straff. Stopp dem hvis de er aggressive eller ødelegger noe, men ikke slå eller klyp barna.   VEILEDNING: Barn må ha forklaring underveis når det er noe som hender omkring dem. De søker forklaringer på alt de ikke forstår, og voksne må veilede dem i forhold til dette.   RUTINER: Barn trenger rutiner. Selv om barnet ikke går på skole eller foreldrene jobber er det viktig at man står opp, spiser og går til sengs etter et fast mønster. Dette gjør barn tryggere.   NOEN MÅ LYTTE: Barna er avhengig av at noen lytter til det de har å fortelle. De kan fortelle om både fine opplevelser og vonde opplevelser og følelser knyttet til dette. Husk at Gud kan også lytte.